Monday, February 20, 2006
Rotorua



På vei sørover stoppet vi to dager i en liten turistby som heter Rotorua. Krever en del trening for å kunne uttale det som en ekte New Zealander. Byen og omegn er mest kjent for sin Maori kultur og varme sprutende kilder. Vi tok inn på et hyggelig passelig rent Hostel midt i byen. Hele Caktus hostell var innredet som en cowboyby, noe som passet meg bra. Jeg er vant fra min barndom å omgåes cowboys og indianere. Når vi lekte og oppdaget en indianer, så ropte vi først :”pang”, så for å understreke at vi hadde truffet ropte vi : ”du e dau”. Det var ikke alle som stolte på våre skyteferdigheter, så mye av leken gikk til å krangle om vi hadde truffet eller ikke.


Ja, tilbake til Rotorua, byen er som et sted som er konstant på kok. Det bobler, spruter vann og koker gjørme over alt her. Dette er fordi hele området er bygd over sprekken mellom Indo-Pacifiken og Australasia platene, der den ene presses over den andre. Det skaper en kokende undergrunn, der kokende vann spruter ut i store fontener og gjørme som syder og bobler. Denne gjørmen skal være som balsam for huden og slette alle rynker, sies det.




Vi dro til Te Puia som har verdens størsete geyser (fontene) og er et kulturelt senter for Maori folket.
Vi ble ønsket velkommen på Maorivis med dans og geiping. Geipingen er en viktig del av velkomstritualet. Det ser veldig morsomt ut, men vi må ikke flire, for da kunne det bli veldig alvorlig…uuuhu. Ellers fortalte de en del interessant om hvordan de organiserte skolen før. De brukte ikke ord som ung og gammel, men kalte ungene ”rennende snørr folket” og de gamle ”hårete neser” og ungdommen ”sovende folket”. Det virker som beskrivelsene er treffende selv i dag. Når det rennende snørr folket startet på skolen så var det 10 uker med spill og lek. Da observerte de motorikk, sosial adferd og hvilket spill de likte best. Ut av dette planla de skolegangen og hvilken vei de skulle utdanne seg. Vi har litt å lære der.


Geyserene var et vakkert skue der de blåste vann masse meter til værs. Rart å tenke på hva som rører seg nede i jorden. Vi vandret også på en fem timer lang fjelltur hvor vi fikk en nydelig utsikt over området. Ellers må vi nevne at alle disse turistattraksjonene er ganske dyre. Traff også en motorisert skater på turen. Alt koster og det var vanskelig å komme seg rundt eller ut på fjelltur uten at du måtte betale noe.